Syngenta dømt i Brasil

Det transnasjonale selskapet Syngenta er dømt medansvarlig for brudd på menneskerettighetene i Brasil. Også her finner vi norske pensjonspenger.

Det sveitsiske jorbruksselskapet Syngenta er verdens tredje størst profitør på salg av frø. Kun Monsanto og Dupont er større. Statens Pensjonsfond Utland (SPU) eier 1,45 prosent av selskapet og har investert drøye 3,2 milliarder kroner. Nå har Syngenta blitt dømt medansvarlig for drapet på  Valmir Mota de Oliveira og angrepet mot Isabel Do Nascimento de Souza. Begge var offer for et væpna angrep fra private sikkerhetsstyrker på et okkupert område i Brasil i 2007.

Tilbake til 2007

21. oktober 2007 trengte 40 bevæpna sikkerhetspersoner fra det private sikkerhetsselskapet NF Segurança seg inn i en av MST og Vía Campesina sine okkupasjoner og skjøt mot menneskene som var der. Valmir Mota de Oliveira døde, og Isabel Do Nascimento de Souza ble hardt skadet. Det sveitsiske jordbruksselskapet Syngenta benyttet seg av sikkerhetstjenesten som NF Segurança tilbyr og ble aklaget for å ha outsourcet angrepet til selskapet.

Okkupasjonen tok sted på et av Syngentas områder i Santa Tereza do Oeste (PR) i Brasil. Okkupantene fordømte den ulovlige eksperimenteringen av genmodifisert mais nær Nasjonalparken Iguaçu. De okkuperte også for å vise sin motstand mot den lite bærekraftige jordbruksmodellen som selskapet Syngenta representerer, hvor bruk av genmodifiserte avlinger og sprøytemidler går på bekostning av mennesker og miljø.

Dommen

Saken ble først tatt til retten i 2010 i et forsøk på å tvinge den brasilianske staten om et svar angående Syngentas ansvar i angrepet som ble utført av de private sikkerhetsstyrkene. Fem år etter holdes også selskapet ansvalig.

«Uavhengig av om okkupasjonen var lovlig eller ei, det kan aldri rettferdiggjøres at loven tast i egne hender og resulterer i dødsstraff for okkupantene», sa dommeren Pedro Ivo Moreiro om saken. 

Viktig for vider arbeid

At Syngenta nå blir holdt ansvarlig er en viktig hendelse for sosiale bevegelser og menneskerettighetsorganisasjoner, da straffefriheten for selskaper som er innblandet i menneskerettighetsbrudd er høy. Transnasjonale selskaper er ikke i tilstrekkelig grad underlagt nasjonale eller internasjonale normer og mekanismer som forplikter dem til å overholde menneskerettighetene. 

Eduardo Rodrigues, MST-representant i regionen Cascavel håper at straffen ikke blir et unntak fra regelen, men at også andre selskaper blir holdt ansvalig fo angrep og menneskerettighetsbruddene de begår.